I denne artikkelen
- Den langsomme strømmen i Adagio i sats 2
- Prøv å synge med på den første setningen én gang
- Pustestedene fungerer som tegnsetting
- Orkesteret fører talen videre mens solisten trekker pusten
- Pustens grammatikk fortsetter på både bassettklarinett og vanlig klarinett
- Et enkelt øyeblikk der musikken kan forstås med kroppen
- Fire spørsmål om klarinettens pust
Det korte svaret
2. sats av Mozarts klarinettkonsert K.622 er en Adagio der soloklarinetten innleder en lang melodi over et dempet orkester. Den lyder langåndet, ikke fordi musikeren aldri trekker pusten, men fordi korte pauser og orkesterets svar inngår naturlig i frasen. Prøv først å puste ut sammen med klarinetten, og lytt deretter etter om åndedraget kommer der harmonien og den musikalske frasen avsluttes, ikke først når luften tar slutt.
Tre trinn for å finne pusten i en lang melodi
- 2. sats av K.622 er en Adagio og finnes både i den rekonstruerte versjonen for bassettklarinett og i den tradisjonelle versjonen.
- Et naturlig åndedrag i blåsermusikk ligger ikke ved hvert opphold i tonen, men særlig der harmonien og setningen avsluttes for en stund.
- Når solisten trekker pusten, fører orkesteret den samme stemningen videre. Derfor opplever lytteren melodien som sammenhengende.
I dybden
Den langsomme strømmen i Adagio i sats 2
K.622 består av tre satser: Allegro, Adagio og Rondo. Adagioen i 2. sats fremføres både i den rekonstruerte versjonen for bassettklarinett og i den tradisjonelle klarinettversjonen.
Mellom den raske 1. satsen og den livlige 3. satsen utvider 2. sats opplevelsen av tid. Virtuositeten er ikke borte; i stedet trer mindre bevegelser frem, som tonenes begynnelse og avslutning, pusten og balansen med orkesteret.
Prøv å synge med på den første setningen én gang
Du trenger ikke treffe klarinettens første melodi nøyaktig med stemmen. Pust langsomt ut med musikken, og merk hvor du naturlig får lyst til å trekke pusten inn igjen. Kroppens eget åndedrag er den mest direkte veien til å forstå frasens lengde.
Øyeblikket da luften tar slutt, er likevel ikke alltid det musikalsk beste stedet å trekke pusten. Musikeren planlegger størrelsen på innåndingen og hastigheten på utåndingen, slik at linjen kan føres frem til en midlertidig harmonisk avslutning eller begynnelsen på neste setning. Den lange melodien springer mer ut av planlagt retning enn av å demonstrere lungekapasitet.
Pustestedene fungerer som tegnsetting
På samme måte som komma og punktum har ulike funksjoner i tale, har pauser ulike funksjoner i musikk. Fortsetter den samme tanken etter et kort opphold, minner det om et komma; faller harmonien til ro og orkesteret svarer, kan det føles som avslutningen på en setning. Hvis all stillhet oppfattes som like lang, går grammatikken i den lange melodien tapt.
Lytt etter hvor bassen og strykerne beveger seg umiddelbart etter at klarinetten stanser tonen. En ustabil harmoni trenger fortsatt en fortsettelse, mens en stabil harmoni gir plass til et fullt åndedrag. På denne måten finnes pustestedet i samspillet mellom melodi og akkompagnement.
Orkesteret fører talen videre mens solisten trekker pusten
Musikken blir ikke tom når klarinetten tar pause. Strykere og blåsere svarer kort, bevarer temperaturen fra den foregående melodien eller forbereder neste setning. Selv når solistens tone forsvinner et øyeblikk, opplever lytteren at den samme samtalen fortsetter.
Reduser ikke orkesterets svar til en samlet idé om «akkompagnement». Lytt etter hvilket instrument som overtar klarinettens siste tone. Jo mer naturlig forbindelsen mellom solo og ensemble er, desto mer lyder åndedraget som et rolleskifte i stedet for et brudd.
Pustens grammatikk fortsetter på både bassettklarinett og vanlig klarinett
Konserten finnes både i en rekonstruert versjon for bassettklarinett og i en tradisjonell klarinettversjon. Enkelte registre og melodiforløp i 2. sats kan variere mellom versjonene, men Adagioens store setninger og dialogen med orkesteret kan høres i begge.
Det er en fordel først å bli kjent med pusten i én innspilling før man oppsøker forskjellene mellom versjonene. Når det samme avsnittet deretter høres med et annet instrument og en annen musiker, kan man sammenligne ikke bare det dype registeret, men også pustens lengde, måten setningen avsluttes på og avstanden til orkesteret.
Et enkelt øyeblikk der musikken kan forstås med kroppen
Man trenger ikke kjenne ord som frase og kadens for å kjenne følelsen av å puste ut og trekke pusten inn igjen. Når Mozarts lange melodi forbindes med kroppens åndedrett, blir den klassiske strukturen til virkelig tid i stedet for en abstrakt analyse.
Hos Mahina Vegan Table spiller vi klassisk musikk. Fortellingen er tenkt som en hjelp til å oppdage både øyeblikket da klarinetten trekker pusten, og øyeblikket da orkesteret overtar, uansett hvor du møter K.622.
Fire spørsmål om klarinettens pust
- Hvor mange satser har Mozarts klarinettkonsert?
- Tre: Allegro, Adagio og Rondo.
- Hva er tempobetegnelsen for 2. sats?
- Adagio. Den langsomme bevegelsen veksler mellom solistens melodilinje og orkesterets korte svar.
- Hvor trekker musikeren pusten?
- De nøyaktige stedene kan variere etter musiker, versjon og tolkning. Som regel passer punktene der harmonien og setningen avsluttes, eller der orkesteret naturlig overtar, godt til et åndedrag.
- Krever den lange melodien sirkulær pust?
- Nei. Det er ikke nødvendig å forutsette sirkulær pust for å forstå satsens lange setninger. Planlagte åndedrag, styring av luften og orkesterets svar kan skape det lange forløpet.
Se Mahina Vegan Tables aktuelle besøksinformasjon og lokaler.
Se besøksinformasjon for Mahina Vegan Table
