I denne artikkelen
- Et øyeblikk da Debussy ikke bare kan forklares med «fornyelse»
- Sarabanden er en dans – hvorfor høres den nesten ubevegelig ut?
- Lytt til tre lag på Michelangelis innspilling
- En annen sang skjult under melodien
- Rommet mellom akkordene er også en del av fortolkningen
- Slik hører du stille musikk som mer enn stillhet
- Fire spørsmål om Rameau og sarabanden
Det korte svaret
Hommage à Rameau er det andre stykket i Debussys Images, Book 1, og partituret angir karakteren som «langsom og høytidelig, i sarabandens stil». Michelangelis Debussy-album inneholder stykket sammen med Reflets dans l’eau. Lytt mindre etter selve det langsomme tempoet og mer etter om over-, mellom- og understemmen i hver akkord kan høres hver for seg, og hvor lenge rommet mellom akkordene bevares før musikken går videre.
Tre holdepunkter i den langsomme sarabanden
- Stykket er det langsomme midtstykket i Images, Book 1.
- Rameau i tittelen er den franske barokk-komponisten Jean-Philippe Rameau; Debussy uttrykte sin hyllest gjennom sarabandens gang.
- På Michelangelis innspilling kan du ikke bare følge den øverste melodien, men også høre hvor tydelig mellomstemmene og den dype bassen beveger seg hver for seg.
I dybden
Et øyeblikk da Debussy ikke bare kan forklares med «fornyelse»
I 1903 ble Debussy dypt berørt av en fremføring av Rameaus opera Castor et Pollux. Opplevelsen ble en del av bakgrunnen for det langsomme pianostykket Hommage à Rameau. Verket gjenskaper ikke fortiden ordrett, men former minnet om en gammel dans i Debussys eget pianospråk.
Du trenger ikke kjenne Rameau for å høre stykket. Det viktige er at Debussy, samtidig som han utforsket fremtidens klang, førte en samtale med fransk musikks fortid. Se ikke tittelen «hyllest» som en prøve i musikkhistorie, men som et gammelt gangverk belyst av et nytt lys.
Sarabanden er en dans – hvorfor høres den nesten ubevegelig ut?
Sarabanden er en langsom dans i tredelt takt. Pulsen er tydelig i dette stykket, men hvis hvert slag får samme vekt, blir musikken bare tung. Merk hvordan tyngdepunktet heller litt mot andre slag og deretter slipper igjen. Da oppstår en bevegelse mellom de tilsynelatende stillestående akkordene.
I stedet for å klappe takten kraftig kan du forestille deg at kroppens vekt samles litt på «to» i «én–to–tre». Når bassen i venstrehånden skifter under den lange melodien, beveger harmonien seg som om gulvets farge endres i det samme rommet.
Lytt til tre lag på Michelangelis innspilling
Michelangelis Debussy-album rommer både Reflets dans l’eau og Hommage à Rameau fra Images.
I Michelangeli sin tolkning kan du lytte i rekkefølge til den høyeste tonen, de indre stemmene og den dype bassen mens akkorden folder seg ut. Når du sammenligner hvilket lag som høres først, og hvilket som blir værende lengst, blir avstanden og balansen mellom de tre lagene tydeligere.
En annen sang skjult under melodien
Ved første lytting hører man ofte bare den øverste melodien. Andre gang kan du la den ligge et øyeblikk og høre om mellomstemmen blir liggende på samme tone eller flytter seg trinnvis. De små forandringene inne i akkorden er kraften som fører den langsomme musikken videre.
Tredje gang kan du følge bassen alene. Når en dyp tone skifter, oppstår øyeblikk der akkordene ovenfor blir lysere eller mørkere. Lytt deretter til alle tre lagene sammen, og legg merke til hvilken stemme som trer frem, og hvilken som blir liggende tilbake. Da kan du vurdere balansen i innspillingen med dine egne ører.
Rommet mellom akkordene er også en del av fortolkningen
I langsom musikk er det lett å tro at dybde bare oppstår ved å utsette neste tone. Den egentlige spenningen ligger mindre i hvor lenge tonen forsinkes, enn i hvor mye av den foregående akkordens etterklang som er igjen når den neste begynner. Overlapper de for raskt, blir fargen uklar; er rommet for langt, brytes setningen.
Lytt til den samme passasjen to ganger, og lytt andre gang til tiden der lyden forsvinner, i stedet for til selve tonene. Når neste basstone trer inn idet rommet blir stille, er stillheten ikke et tomrom, men en terskel der retningen endres.
Slik hører du stille musikk som mer enn stillhet
Hommage à Rameau kan virke fattig på store begivenheter, men vekten flytter seg uopphørlig inne i akkordene. Langsom musikk kan være vanskelig for nye lyttere, ikke fordi ingenting skjer, men fordi begivenhetene er små. Velg én ting om gangen – den øverste melodien, mellomstemmene eller bassen – så blir bevegelsene hørbare.
Mahina Vegan Table spiller klassisk musikk i restauranten. I Journalen nøyer vi oss ikke med å ramse opp kjente melodier; vi gir holdepunkter slik at du neste gang kan høre bevegelsen i den øverste melodien, mellomstemmene og bassen, ett lag om gangen.
Fire spørsmål om Rameau og sarabanden
- Hvem er Rameau i tittelen?
- Jean-Philippe Rameau var en fransk barokk-komponist og musikkteoretiker. Debussy knyttet inntrykket av musikken hans til dette pianostykket.
- Hva er en sarabande?
- Det er en langsom dans i tredelt takt. I dette stykket høres dansens regler mindre som direkte dansemusikk og mer som en høytidelig gang og en forskyvning av vekten.
- Rommer Michelangelis album hele Images, Book 1?
- Nei. Albumet rommer Reflets dans l’eau og Hommage à Rameau, men ikke Mouvement.
- Hva kan jeg lytte etter, hvis langsom musikk gjør meg søvnig?
- Følg ikke melodien hver gang. Lytt én gang til mellomstemmene, neste gang til bassen og til slutt til tiden der akkordene forsvinner.
Se aktuell besøksinformasjon og lokalene på Mahina Vegan Table.
Se besøksinformasjon til Mahina Vegan Table
