I denne artikkelen
  1. Møtet med Rameau i konsertsalen i 1903
  2. Striden om den første operaen og den samlede Rameau-utgaven
  3. En sarabande som skulle spilles med frihet
  4. Debussy som klaverkomponist og operaredaktør
  5. En samtidig funnet i fortiden
  6. Musikken hos Mahina

Det korte svaret

I 1903 hørte Debussy Rameaus opera Castor et Pollux og skrev en positiv anmeldelse i avisen Gil Blas. To år senere fullførte han første samling av klaververkene Images. Først kom Reflets dans l’eau, deretter Hommage à Rameau og til slutt Mouvement. Mellom to stykker oppkalt etter vann og bevegelse satte han navnet til en eldre fransk komponist. Samlingen, utgitt i oktober 1905, presenterte tre stykker for ett klaver. Det langsomme andre stykket, som skulle ha karakter av en sarabande, viet han til Rameau.

I dybden

Møtet med Rameau i konsertsalen i 1903

Debussy hørte de to første aktene av Castor et Pollux ved Schola Cantorum i Paris. Anmeldelsen han skrev for Gil Blas, ble senere tatt med i Monsieur Croche. I teksten oppga han selv både konsertstedet og hvor mye av verket han hadde hørt. Opplevelsen tidlig i 1903, som fikk ham til å vurdere Rameau på nytt, er relevant når vi ser nærmere på den senere Hommage à Rameau.

I partiet om Castors begravelse interesserte Debussy seg mer for de gråtende menneskene enn for antikke kostymer og hjelmer. Han fant en sorg han selv og samtidens publikum kjente, hos operaens personer. Da han beskrev Pollux’ monolog, skrev han at han glemte forskjellene i tid og sted og opplevde Rameau som en samtidig. Debussy forklarte inntrykket fra fremføringen ved å fremheve hvordan personene uttrykte følelser, snarere enn hvor gammelt verket var. For ham var Rameau både et navn fra eldre fransk musikk og en komponist man skulle spille og høre igjen.

På denne tiden arbeidet man i Frankrike for å restaurere og utgi Rameaus partiturer. I 1894 oppfordret Francis Magnard til arbeidet i en artikkel i Le Figaro. Forlaget Durand begynte å utgi en samlet utgave året etter. For å fremføre gamle verk trengte musikerne lesbare noter. Avisens oppfordring førte til et redaksjonsprosjekt der komponister og forlaget samarbeidet om å ordne klaververk og operaer i egne bind. Utgivere og redaktører gjorde dermed tilgjengelig materiale som også andre musikere kunne bruke til å møte musikken Debussy hadde hørt i konsertsalen.

Striden om den første operaen og den samlede Rameau-utgaven

Rameaus første opera, Hippolyte et Aricie, ble fremført i Paris 1. oktober 1733. Han var da femti år gammel og først og fremst kjent som harmoniteoretiker. Operaen ble en suksess, men førte også til strid om musikken. Komponisten som senere skulle trekkes frem i diskusjoner om fransk musikktradisjon, delte altså publikums meninger allerede med sin første opera. Karrieren til Rameau, som Debussy beundret, omfattet både forfatterens systematisering av musikkteori og komponistens presentasjon av ny musikk på scenen.

Fransk cembalo laget av Louis Bellot i 1742.
Fransk cembalo laget av Louis Bellot i 1742.

Rameau reviderte Hippolyte et Aricie da operaen skulle spilles igjen. Det finnes bearbeidede versjoner til fremføringene i 1742 og 1757. Selv om operaen har samme tittel, avhenger innholdet av hvilken revisjon musikerne velger. Opéra-Comique brukte 1757-versjonen i sin produksjon fra 2020.

Tittelsiden til Rameaus harmonilære, utgitt i 1722.
Tittelsiden til Rameaus harmonilære, utgitt i 1722.

Debussy deltok også som redaktør i Durands samlede Rameau-utgave. Saint-Saëns redigerte klaververkene i det første bindet fra 1895, mens d’Indy, Dukas og Guilmant blant andre arbeidet med operabindene. Les fêtes de Polymnie, redigert av Debussy, ble utgitt i 1908. Etter å ha hyllet sin forgjenger i tittelen på et klaverstykke i 1905 tok han altså også ansvar for å utgi et av hans operapartiturer. I samlingen, der forlaget og flere musikere delte arbeidet, leste og ordnet Debussy et bestemt verk. Interessen for Rameau fortsatte fra anmeldelse og komposisjon til redigering av noter.

Kollegene brukte også eldre fransk musikk i sine egne verk. Dukas skrev klavervariasjoner over et tema av Rameau, og Ravel satte Couperins navn i tittelen Le tombeau de Couperin. Rundt Debussy fortsatte man altså å bruke tidligere komponisters navn og musikk i nye verk. Dukas laget variasjoner over en eldre mesters tema, mens Debussy skrev et selvstendig klaverstykke viet til Rameau. Komponister fra samme tid mintes fortidens musikere, men valgte forskjellige titler og former. Hvem de hedret, og hva slags verk de skrev, ble knyttet sammen på ulikt vis i hver komposisjon.

En sarabande som skulle spilles med frihet

Første samling av Images består i rekkefølge av Reflets dans l’eau, Hommage à Rameau og Mouvement. Debussy fullførte og utga de tre som en klaversamling i 1905. Mellom titler som viser til vann og bevegelse, satte han navnet på en komponist som faktisk hadde levd. Midtstykket fikk en tittel som uttrykker hyllest, omgitt av to verk med andre karakterer. Han sendte samlingen til Durand etter å ha skrevet og revidert de tre stykkene sammen. Inntrykket fra en gammel opera fikk dermed uttrykk i ett av stykkene i hans nye klaversamling.

Debussy ba i notene om langsomt og vektig spill. Han la til at stykket skulle spilles i sarabandens stil, men uten å følge den strengt. Sarabande er navnet på en dans brukt i eldre suiter. Komponisten anga først tempo og karakter, før han forklarte hvor nært man skulle følge danseformen. Både tittelen som hyller Rameau, og omtalen av sarabanden viser til eldre musikk, men pianisten spiller etter Debussys egne toner og anvisninger. Navnet på en gammel dans står dermed sammen med komponistens ønske om å behandle formen fritt.

Etter å ha sendt samlingen spurte Debussy forleggeren Jacques Durand om han hadde spilt de tre stykkene selv. Han uttrykte også håp om at de ville få en plass i klaverlitteraturen ved siden av verk av Schumann og Chopin. Komponisten som hadde gitt et stykke navn etter en eldre mester, ventet samtidig på utgivelsen og vurderingen av sitt eget arbeid. I brevet forklarte han ikke i detalj hvorfor han hedret Rameau, men drøftet hvordan de tre nylig fullførte stykkene passet sammen og kunne bli mottatt.

Partituret ble revidert før det ble sendt. I august 1905 skrev Debussy til Durand at de tre stykkene ville komme uken etter, men han endret planen fordi han var misfornøyd med Reflets dans l’eau. Han forklarte at han ville skrive et annet stykke som tok opp nye harmoniske oppdagelser, og sendte samlingen i slutten av måneden. Helt til det siste vurderte han altså åpningsstykket som skulle stå sammen med hyllesten til Rameau. Mahinas lunsj- og middagslister har Hommage à Rameau med Michelangeli. Verket inngikk i Debussys arbeid med å revidere alle tre stykkene og forberede utgivelsen.

Debussy som klaverkomponist og operaredaktør

Verket hyller Rameau, men det er vanskelig å beskrive det som en ny komposisjon som ganske enkelt overtar hans musikalske stil. Debussy skrev sin egen klavermusikk mens han satte forgjengerens navn i tittelen. Opplevelsen av Rameaus opera, spilleanvisningen som viser til en gammel dans, og det ferdige klaverstykket følger etter hverandre. Debussy verdsatte den eldre komponistens musikk, men brukte sine egne akkorder og klaveruttrykk i det nye verket.

Claude Debussy fotografert i Nadars atelier.
Claude Debussy fotografert i Nadars atelier.
Tittelsiden til Rameaus første samling med cembalostykker, utgitt i 1706.
Tittelsiden til Rameaus første samling med cembalostykker, utgitt i 1706.

I 1905 utga Debussy sitt eget klaververk, og i 1908 kom Rameaus opera Les fêtes de Polymnie, som han hadde redigert. Som Saint-Saëns, d’Indy, Dukas og Guilmant leste og ordnet han eldre partiturer for den samlede utgaven. Han fortsatte dermed både å skrive klavermusikk og å utgi forgjengerens opera. Etter den begeistrede anmeldelsen brukte han tid på egen komposisjon og noteredigering. Interessen han hadde uttrykt i skrift etter en fremføring, ble fulgt opp i to forskjellige typer publikasjoner.

En samtidig funnet i fortiden

I 1915 skrev Debussy en sonate for fløyte, bratsj og harpe. Også her fortsatte interessen for eldre fransk musikk, ti år etter utgivelsen av Hommage à Rameau. Besetningen ble endret fra soloklaver til kammermusikk for tre instrumenter, men han fortsatte å arbeide med referanser til tidligere tiders musikk. Etter klaverhyllesten til Rameau og redigeringen av operaen skrev Debussy altså ny kammermusikk.

I operaen Debussy hørte fra salen i 1903, gråt en person over tapet av en som sto ham nær. I anmeldelsen skrev han at sorgen også nådde mennesker i hans egen tid. Klaverstykket han sendte forlaget i 1905, bar Rameaus navn og en anvisning om sarabandestil. Til Durand uttrykte han samtidig håpet om at de tre stykkene kunne få plass ved siden av Schumann og Chopin. Debussy etterlot skriftlige forklaringer på sin beundring for eldre musikk, og etter å ha fullført ny musikk ventet han på fremføring og utgivelse. Navnet til forgjengeren han respekterte, ble bevart i det andre stykket i den nye klaversamlingen.

Musikken hos Mahina

Blant musikken hos Mahina finnes også Hommage à Rameau med Michelangeli. Mens stykket spilles, kan man gjerne dele historien om hvordan Debussy uttrykte respekt gjennom et klaververk for en musiker som hadde levd lenge før ham.