I denne artikkelen
  1. Mozart-noter og norske folkeviser
  2. Ibsens bestilling og revisjonene til scenen
  3. Peers skrøner og løkens lag
  4. Musikken skrevet til en morgen i Afrika
  5. Satiren og gjentakelsen i Dovregubbens hall
  6. Suitene fikk en annen rekkefølge enn handlingen
  7. Musikken hos Mahina

Det korte svaret

Griegs Morgenstemning stammer fra scenemusikken til Ibsens Peer Gynt. Han fikk bestillingen i 1874 og skrev og reviderte musikk som skulle passe teaterforestillingen. Senere valgte han ut enkelte numre til orkestersuiter. Musikkens lyse morgen har opprinnelig Afrika som bakgrunn. Før og etter denne morgenen forlater Peer Norge, reiser gjennom flere land og fremstiller seg som forskjellige personer.

I dybden

Mozart-noter og norske folkeviser

Som barn hørte Grieg Mozarts musikk mens han så moren spille og undervise. Når han senere mintes møtet med Mozart, førte han det tilbake til barndommens musikkundervisning hos henne. Da han ved konservatoriet i Leipzig fikk i oppgave å skrive en strykekvartett, studerte han kvartetter av Mozart og Beethoven. Etter eksamen spilte broren John, som var cellist, og fiolinisten Ole Bull sammen med ham i en klavertrio av Mozart ved en konsert i Bergen. Før han skrev verk med grunnlag i norsk musikk, hadde han altså studert og fremført andre lands komponister.

Den norske musikeren Ole Bull med en fiolin.
Den norske musikeren Ole Bull med en fiolin.

Grieg tilegnet Humoresker, opus 6, til Rikard Nordraak og 25 norske folkeviser og danser, opus 17, til Ole Bull. Både tilegnelsene i samlingene og titlene på enkeltstykkene viser interessen for kolleger og folkemusikk. Opus 17 omfatter bryllupsmelodier, halling og kulokk. Han samlet altså i klaverstykker musikk landsbyfolk brukte til forskjellige gjøremål. Titlene bevarer sangenes formål og dansenes navn, mens tilegnelsene oppgir musikere han delte musikken med.

Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger fra 1848.
Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger fra 1848.

Olea Crøger lyttet til norske folkeviser og skrev dem ned. Landstad og Lindeman utga melodier hun hadde samlet, og slike viser påvirket Grieg. Mennesker sang, en innsamler overførte melodiene til noter, og en utgiver trykte dem slik at andre musikere kunne lese dem. Det er likevel ikke bekreftet om Grieg kjente til Crøgers rolle som innsamler av visene som nådde ham. Før sangene inngikk i klaverstykkene hans, var de altså sunget i lokalsamfunn og nedtegnet gjennom en innsamlers arbeid.

Ibsens bestilling og revisjonene til scenen

I januar 1874 ba Ibsen Grieg om musikk til en sceneoppsetning av Peer Gynt. Ved siden av å skrive til handlingen måtte Grieg ta hensyn til orkesteret og sangerne som faktisk skulle medvirke. En av vanskelighetene i komposisjonsarbeidet var å tilpasse musikken til disse utøvernes forutsetninger. I motsetning til et selvstendig orkesterverk måtte han forberede både musikk til skuespillernes tale og bevegelser og musikk sangerne skulle synge, alt etter dramaets fremdrift. Scenemusikken ble først fremført i 1876. Arbeidet fra bestilling til urfremføring strakte seg dermed over flere år.

Henrik Ibsen malt av Christian Krohg i 1895.
Henrik Ibsen malt av Christian Krohg i 1895.

Grieg reviderte siden musikken for nye oppsetninger. Partituret brukt i København i 1886 ble senere et viktig grunnlag for redigeringen av den samlede utgaven. Det var bevart i Det Kongelige Bibliotek i Danmark. Fra 1983 undersøkte musikkforskerne Rune Andersen og Finn Benestad materialet til scenemusikken. De sammenlignet noter brukt ved forskjellige forestillinger for å undersøke hva Grieg hadde revidert og tilføyet. Peer Gynt har dermed også bevart materiale fra forberedelsene til senere oppsetninger, utover partituret til urfremføringen.

Peers skrøner og løkens lag

Ibsens Peer tar bruden Ingrid med seg fra bryllupet og forlater henne siden. Han klarer heller ikke å bli hos Solveig, som har tatt imot ham, og reiser videre. Han møter troll og drar gjennom fjerne land, der han velger den rollen som tjener ham best. Han forestiller seg selv som en stor skikkelse, men holder ikke løftene til menneskene han har vært sammen med. Jo flere eventyr han forteller om, desto vanskeligere blir det å forklare hvorfor han først dro, og hva han har gjort. Ibsen behandler skrønene, handlingene og menneskene Peer etterlater, i samme drama.

Som gammel skreller Peer en løk lag for lag mens han minnes rollene han har hatt. På lagene setter han navnet på den keiseren han har forestilt seg å være, og andre skikkelser, men han finner ingen kjerne selv når han har skrelt helt inn. Han kan fortelle om mange roller, men etter at de er fjernet, står ingen forklarlig person igjen. Ibsen undersøker dette ved å la mannen som forteller om store eventyr, skrelle en løk han holder i hånden. Mens Peer forkaster navnene han har gitt seg selv, finner han bare enda et lag.

Mot slutten sier knappestøperen at han vil smelte Peer og blande ham med annet materiale. Slik en knapp må smeltes om hvis hempen ikke er blitt riktig, hevder han at Peer ikke har gjort sin del. Peer må finne en grunn til å bli bevart som seg selv. Ved løken spør han om det finnes en kjerne bak rollene, og foran knappestøperen må han forklare livet han har levd. Dramaet bruker løken og knappen til å undersøke eventyrene Peer har skrytt av på nytt.

Musikken skrevet til en morgen i Afrika

Morgenstemning ble brukt med Afrika som bakgrunn i fjerde akt. Grieg forklarte musikkens første kraftige klang i forbindelse med solen som bryter frem mellom skyene. Komponistens beskrivelse og dramaets sted er begge bevart. Selv om musikken ble skrevet av en norskfødt komponist, ble den brukt til en afrikansk morgen i Ibsens drama. Som selvstendig orkesternummer har tittelen bare beholdt morgenen; som scenemusikk spilles den i sammenheng med stedet Peer oppholder seg og utviklingen i fjerde akt.

Etter Morgenstemning følger Tyven og heleren, Arabisk dans og Anitras dans. Peers reise fortsetter altså når morgenmusikken er ferdig. Andre personer kommer til, og Peer møter dem og velger handlinger som tjener ham selv. Grieg plasserte forskjellige numre i samsvar med denne fremdriften. Han endret senere rekkefølgen i suiten, men scenemusikken lar musikk til andre personer og danser følge etter morgenen. Et stille morgennummer og musikk til Peers neste handlinger ble dermed brukt i samme teaterforestilling.

Satiren og gjentakelsen i Dovregubbens hall

Griegs egen vurdering av I Dovregubbens hall er overraskende skarp. I et brev til Franz Beyer beskrev han ubehaget ved et overdrevent norsk preg og en selvtilstrekkelig holdning, og ønsket at satiren skulle være tydelig. Han drøftet altså både bruken av folkemusikalsk preg og den satiren han ville uttrykke. Komponisten som brukte slikt materiale, beskrev ikke musikken som en ubetinget hyllest til sitt eget lands musikk. Han sa selv at musikken til trollenes gruppe skulle inneholde overdrivelse og satire.

Peer Gynt i Dovregubbens hall, malt av Kittelsen i 1913.
Peer Gynt i Dovregubbens hall, malt av Kittelsen i 1913.

Rytmen kan også høres i forbindelse med norsk halling. Hallingen er en rask solodans med akrobatiske bevegelser, tradisjonelt danset av unge menn ved bryllup og fester. I stykket begynner celloer, kontrabasser og fagotter med temaet i et dypt register. Når flere instrumenter kommer til, blir lyden sterkere og tempoet raskere. Hver gang det korte temaet gjentas, endres instrumentene som deltar, og lydstyrken. Gjennom gjentakelsen av samme melodi gjenspeiler musikken situasjonen der trollene omringer Peer.

Suitene fikk en annen rekkefølge enn handlingen

Grieg valgte enkelte numre fra scenemusikken og laget to orkestersuiter. Han valgte en rekkefølge som tilfredsstilte ham musikalsk i orkesterfremføring, fremfor å følge dramaets handling. Første suite består av Morgenstemning, Åses død, Anitras dans og I Dovregubbens hall. Musikk som i dramaet ble brukt på forskjellige tidspunkter og steder, ble dermed samlet i én suite. Da han omarbeidet teatermusikken til et selvstendig konsertverk, endret han også hendelsenes rekkefølge.

Mahinas lunsj- og middagslister inneholder Morgenstemning med Neville Marriner. Det er et utdrag med første nummer fra den første suiten. Suiten ender med I Dovregubbens hall, der forskjellige instrumenter gjentar et dypt tema. Hvis åpningsnummeret opprinnelig var morgenmusikk, var avslutningen musikk til trollenes gruppe. Mellom dem plasserte Grieg Åses død og Anitras dans. Fra musikken til Ibsens drama valgte han altså fire numre med forskjellig karakter og ga dem en rekkefølge for orkesterfremføring.

Musikken hos Mahina

Lunsj- og middagsmusikken hos Mahina omfatter Morgenstemning dirigert av Neville Marriner. Når den kjente åpningsmelodien høres, kan historien om Peers eventyr være et tema for samtalen rundt bordet.