I denne artikkelen
- Scenemusikk som begynte med et brev fra Ibsen
- Musikken begynner i Afrika, ikke i en norsk skog
- Fløyten og oboen belyser åpningsmelodien etter tur
- Følelsen av soloppgang vokser frem av det stadig større ensemblet
- Scenemusikken og suiten ordner musikken forskjellig
- Tro på tittelen — og lytt videre enn tittelen
- Fire svar om landskapet i Morgenstemning
Det korte svaret
Morgenstemning er scenemusikk som Grieg skrev til Ibsens Peer Gynt, og fungerer som preludium til den afrikanske scenen i 4. akt. I dag kan musikken lett fremkalle en nordisk skog eller en fredelig morgen på landet, men dramaets opprinnelige sted er Afrika. Det som får oss til å høre «morgen», er mindre et bestemt landskap enn selve forløpet: fløyten og oboen utveksler en kort melodi, og både registeret og antallet instrumenter utvides gradvis fra lavt lydnivå.
Tre spor som forbinder tittelen og den opprinnelige scenen
- Morgenstemning begynte ikke som et selvstendig landskapsstykke, men som scenemusikk som åpner 4. akt av Peer Gynt.
- Dramaets opprinnelige scene ligger i Afrika; det er ikke grunnlag for bare å identifisere den med landskapet i Griegs norske hjemland.
- Fløyten og oboen veksler på å bære melodien, mens orkesteret gradvis utvides. Det kan oppleves som lys som brer seg.
I dybden
Scenemusikk som begynte med et brev fra Ibsen
I januar (måned 1) 1874 ba Ibsen Grieg om musikk til sitt dramatiske dikt Peer Gynt. Verket ble urfremført i Christiania Theater i februar (måned 2) 1876. Morgenstemning inngår i scenemusikken op. 23.
Senere ble musikken vidt utbredt gjennom konsertsuitene, slik at den også kan høres som selvstendig musikk uten kjennskap til handlingen. Bakgrunnen begrenser ikke fantasien; den åpner bare enda en dør i en melodi som er blitt svært velkjent.
Musikken begynner i Afrika, ikke i en norsk skog
Morgenstemning åpner 4. akt av dramaet, som på dette stedet foregår i Afrika. Når bare suiten høres, kan man naturlig forestille seg et nordisk landskap, men det kan ikke kalles dramaets opprinnelige sted.
Betyr det at man nødvendigvis skal høre en ørken? Instrumentalmusikken fastsetter ikke ett bestemt regionalt landskap. Den faktiske teaterscenen og landskapet lytteren forestiller seg, kan være forskjellige; selve avstanden er en del av musikkens fascinasjon.
Fløyten og oboen belyser åpningsmelodien etter tur
Fløyten begynner melodien stille i åpningen, og oboen svarer med en annen farge. Når den samme setningsformen skifter instrument, endres både lys og tekstur. Etter fløytens lette, åpne tone gir oboens mer konsentrerte klang landskapet dybde.
Følg bare melodien første gang, og finn instrumentskiftet andre gang. Ved 3. lytting kan du høre de lange akkordene som blir liggende under melodien. Utvekslingen i forgrunnen og varigheten i bakgrunnen arbeider sammen og skaper tidens bevegelse.
Følelsen av soloppgang vokser frem av det stadig større ensemblet
Verket erklærer ikke morgenen fra første takt med kraftige messingblåsere og stor lyd. Det begynner stille med få instrumenter, registeret og besetningen utvides, og den samme melodien vender tilbake i en rikere orkesterklang. Lytteren kan oppleve denne oppbyggingen som lys som brer seg.
Spørsmålet «kan man virkelig høre morgen?» har både et ja og et nei. Inntrykket av et tidspunkt oppstår overbevisende gjennom de komponerte skiftene i lydstyrke, register og instrumentasjon; det konkrete landskapet legges til av lytterens minne og kultur. Musikken er ikke et fysisk opptak av morgenen, men en struktur som får oss til å forestille oss den.
Scenemusikken og suiten ordner musikken forskjellig
Peer Gynt rommer musikk til scener som Morgenstemning, Åses død, Solveigs sang og I Dovregubbens hall. I dramaet kommer stykkene som ledd i handlingen; i konsertsuitene samles de i en ny rekkefølge med tanke på musikalsk kontrast.
Du kan gjerne begynne med Morgenstemning alene. Lytt deretter til Åses død og I Dovregubbens hall. Da blir det tydelig hvor forskjellig Grieg skaper ro, sorg og uro med det samme orkesteret.
Tro på tittelen — og lytt videre enn tittelen
En tittel er en vennlig inngang til klassisk musikk, men den tvinger ikke frem ett eneste bilde. Dramaets Afrika, det utbredte nordiske bildet og en morgen fra lytterens eget minne kan eksistere side om side i den samme melodien.
Mahina Vegan Table spiller klassisk musikk i restauranten, og Journalen forteller både om den opprinnelige sammenhengen bak kjente titler og instrumentenes faktiske bevegelser. Vi fører lyttingen ett skritt dypere, slik at skiftet mellom fløyten og oboen kan gjenkjennes neste gang melodien dukker opp.
Fire svar om landskapet i Morgenstemning
- Foregår Morgenstemning opprinnelig i Norge?
- Nei. 4. akt av Peer Gynt foregår på dette stedet i Afrika. Det er likevel naturlig å forestille seg andre morgenlandskap når musikken høres som et selvstendig verk.
- Hvem spiller temaet først?
- Fløyten innleder temaet, og oboen overtar det; denne utvekslingen er et sentralt trekk å lytte etter i åpningen.
- Hvilket nummer er Morgenstemning i Peer Gynt-suite nr. 1?
- Det er 1. stykke i konsertsuite nr. 1, op. 46.
- Vil musikken også lyde som morgen hvis man ikke kjenner tittelen?
- Det varierer fra person til person. Strukturen, som begynner stille og utvider register og besetning, kan føles som lys som brer seg, men den konkrete scenen avhenger av lytterens minne.
Se Mahina Vegan Tables aktuelle besøksinformasjon og lokaler.
Se besøksinformasjon til Mahina Vegan Table
