I denne artikkelen
- Tre Debussy-bilder på albumet fra 2017
- Bølgen begynner med tre toner, ikke med et stort bølgebrus
- Ett klaver deler lyden i tre dybder
- Det er ikke bare lydstyrken som vokser og avtar
- Dette bør du lytte etter før pedalen når du sammenligner tolkninger
- Klassisk musikk kommer nærmere når du holder fast ved én scene
- Fire spørsmål som kan oppstå under Reflets dans l’eau
Det korte svaret
Seong-Jin Cho spilte inn Debussys Images, Book 1 i 2017, og første stykke er Reflets dans l’eau. Det bølgende inntrykket skyldes ikke bare omfattende pedalbruk. Det vokser fram fordi en kort idé på tre toner flyttes mellom flere registre, mens arpeggioene brer seg og faller til ro. Ved første lytting trenger du ikke følge hver eneste glitrende tone i høyre hånd. Forestill deg heller at sentrum på vannflaten flytter seg hver gang det korte motivet vender tilbake.
Tre elementer som får bølgene til å høres
- Reflets dans l’eau er det første stykket i Debussys Images, Book 1.
- Det lille tretonemotivet, stadig bredere arpeggioer og glimt i det høye registeret danner hvert sitt lag.
- På Seong-Jin Chos innspilling kan du lytte etter hvor tydelig lagene er skilt fra hverandre, og hvordan etterklangen fører videre til neste musikalske setning – ikke etter antallet toner.
I dybden
Tre Debussy-bilder på albumet fra 2017
Seong-Jin Chos Debussy-album fra 2017 rommer Images, Book I og II, Suite bergamasque og Children's Corner. Albumet ble utgitt 17.11.2017.
Images, Book 1 består av Reflets dans l’eau, Hommage à Rameau og Mouvement. Titlene kan ligne tre bilder – et landskap, en hyllest og en bevegelse – men alle er skrevet for ett klaver. Det fascinerende ved samlingen er at det samme instrumentet kan skape vannets bevegelse, en langsom sarabande og en nesten maskinell fremdrift på vidt forskjellige måter.
Bølgen begynner med tre toner, ikke med et stort bølgebrus
Images, Book I er en samling på tre pianostykker som ble utgitt i 1905. I Reflets dans l’eau høres et kort tretonemotiv allerede fra begynnelsen, og det vender senere tilbake i andre plasseringer og former.
Hvis du prøver å fange opp alle de raske ornamentene fra første sekund, kan musikken bli uklar. Husk først øyeblikket da de tre tonene taler tett sammen. Når den lille formen viser seg igjen, selv midt i vidstrakte arpeggioer, fungerer den som et sentrum i bølgene og hjelper deg med å finne plassen din i stykket.
Ett klaver deler lyden i tre dybder
Det lave registeret gir en langsom tyngde som bunnen under vannet, mellomregisteret forbinder motiv og akkorder, og det høye registeret glimter kort. Det er de samme tangentene og strengene som klinger, men når pianisten varierer styrke og anslagshastighet, oppstår lag i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn.
Når du hører Seong-Jin Cho, bør du unngå å oppsummere tolkningen med at «det brukes mye pedal». Lytt etter hvilke toner som trer frem, og hvilke som trekker seg tilbake. En lys tone i det høye registeret er ikke alltid hovedpersonen. Et nyttig sammenligningspunkt er øyeblikket da en endring i bassen får arpeggioene ovenfor til å lyde annerledes.
Det er ikke bare lydstyrken som vokser og avtar
Mot midten blir arpeggioene bredere, og registrene krysser raskt hverandre. Det er mer enn et enkelt crescendo: Det lille motivet spres i flere retninger og samles igjen. Når bølgene vokser, er melodien lett å miste, men bruker du de velkjente tre tonene som holdepunkt, kan du følge forløpet også gjennom de tette passasjene.
Etter høydepunktet vender materiale som ligner begynnelsen tilbake. De store bevegelsene du allerede har hørt, kan likevel få det til å virke forandret. På Seong-Jin Chos innspilling kan du sammenligne lengden og etterklangen i den siste tonen med pausen i åpningen. Slik følger du figurenes forvandling uten å gjøre tittelen «speilinger» til ett fast bilde.
Dette bør du lytte etter før pedalen når du sammenligner tolkninger
Seong-Jin Cho spilte også stykket på Yellow Lounge i Berlin i 2017. Når samme pianists studioinnspilling og livefremføring sammenlignes, blir forskjellen i etterklang fra rommet og opptaksforholdene en del av lyttingen.
Juster avspillingsnivået likt, og sammenlign bare tre steder: konturen av det første motivet, tettheten ved høydepunktet i midten og den siste etterklangen. I stedet for å avgjøre hvilken tolkning som lyder mest «som vann», kan du beskrive hvordan virkemidlene for å fremkalle vannet er forskjellige. Det gjør lyttingen mer presis.
Klassisk musikk kommer nærmere når du holder fast ved én scene
Det første skrittet er ikke å kjenne mange fagord, men å holde fast ved en endring du faktisk har hørt: «De tre tonene vendte tilbake» eller «Da bassen skiftet, endret lyset seg også». Tittelen åpner fantasien, gjentakelsene i partituret viser vei, og pianistens klang skaper avstanden mellom dem.
Mahina Vegan Table spiller klassisk musikk i restauranten. Denne artikkelen er et lite lyttekart som kan gjøre møtet med Reflets dans l’eau mer givende, uansett hvor du hører verket: Følg gjentakelsen av de tre tonene og bevegelsen i bassen.
Fire spørsmål som kan oppstå under Reflets dans l’eau
- Er Reflets dans l’eau et selvstendig stykke?
- Det er det første av de tre pianostykkene som til sammen utgjør Debussys Images, Book 1.
- Når ble Seong-Jin Chos Debussy-album utgitt?
- Det ble utgitt 17.11.2017.
- Høres musikken ut som bølger hvis det brukes mye pedal?
- Pedalen forbinder etterklangen, men skaper ikke lagene alene. Styrke, anslag, register og balansen mellom melodi og akkompagnement arbeider sammen.
- Hva kan jeg huske ved første lytting?
- Husk tre ting i rekkefølge: tretonemotivet i åpningen, de brede arpeggioene i midten og etterklangen som blir stadig tynnere mot slutten.
Se aktuell besøksinformasjon for Mahina Vegan Table, der musikk og måltid møtes.
Se besøksinformasjon til Mahina Vegan Table
