I denne artikkelen
  1. Komposisjon i Bichain og urfremføring i Paris
  2. Møtet med javanesisk ensemblespill på verdensutstillingen
  3. Kvelden i Granada og Fallas minnestykke
  4. To franske sanger i Jardins sous la pluie
  5. Forskjellig musikalsk materiale på ett klaver
  6. Musikken hos Mahina

Det korte svaret

Sommeren 1903 fullførte Debussy klaversamlingen Estampes. I de tre stykkene Pagodes, La soirée dans Grenade og Jardins sous la pluie brukte han javanesisk gamelan, spanske danserytmer og franske barnesanger. Han skrev dem i landsbyen Bichain i Frankrike. I et brev til dirigenten André Messager forklarte han at fantasien kunne erstatte reisen når reisekassen var for liten.

I dybden

Komposisjon i Bichain og urfremføring i Paris

Debussy skrev de tre stykkene sommeren 1903, mens han oppholdt seg i Bichain nord i Burgund. I et brev til Messager fra samme periode skrev han om å forestille seg fjerne land uten å ha råd til reisen. Titlene i Estampes viser til byggverk utenfor Frankrike og en spansk by, men Debussy fullførte samlingen mens han oppholdt seg i Frankrike. Dette er ingen reisedagbok som fører opp besøkte steder i rekkefølge. Han brukte musikk han hadde hørt, og partiturer han tidligere hadde skrevet. Året før, i 1902, var operaen Pelléas et Mélisande blitt satt opp, og fra 1903 arbeidet han også med orkesterverket La mer. Sommeren da Estampes ble til, inngikk i en periode med arbeid på både opera, orkestermusikk og klaverstykker.

Debussy ga også detaljerte anvisninger om hvordan notene skulle trykkes. Han valgte papir og ba forlaget sette tittelen og monogrammet hans i en lys gullfarge, mens titlene på de enkelte stykkene skulle trykkes i blått. Et monogram er et merke satt sammen av bokstaver i et navn. Han forberedte dermed notenes omslag samtidig som han skrev tonene pianisten skulle spille. Han samlet de tre titlene i én bok og bestemte plassering og farger på skriften. Bestillingene om papir og farger i brevene var konkrete produksjonsanvisninger for notesamlingen leseren først skulle ta i hånden.

Debussy mottok korrektur i august samme år, og samlingen ble utgitt 20. oktober. Den var tilegnet maleren Jacques-Émile Blanche. Ricardo Viñes urfremførte den i Salle Érard i Paris 9. januar 1904. Etter å ha fullført stykkene og forberedt trykkingen om sommeren utga Debussy notene om høsten, før pianisten presenterte alle tre for publikum om vinteren. Viñes spilte Pagodes, La soirée dans Grenade og Jardins sous la pluie ved en konsert arrangert av Société nationale de musique. Samlingen Debussy hadde fullført i Bichain, ble dermed presentert på en scene i Paris.

Møtet med javanesisk ensemblespill på verdensutstillingen

Det første stykket, Pagodes, er påvirket av den javanesiske gamelanen Debussy hørte på verdensutstillingen i Paris i 1889. Gamelan er et ensemble med flere forskjellige instrumenter. I tradisjonelle ensembler på Java og Bali spiller flere instrumenter sammen, med slagverk av bronse som sentrale klangkilder. Slike ensembler brukes ved seremonier i palasser og landsbyer, lokale arrangementer og skyggeteater. Lenge før Debussy hørte musikken i Paris, hadde musikere spilt disse instrumentene sammen under seremonier og forestillinger. Utstillingen førte musikken frem for et europeisk publikum.

Musikere som spiller gamelan i palasset i Yogyakarta i 1888.
Musikere som spiller gamelan i palasset i Yogyakarta i 1888.

Utstillingen omfattet også Nederlands presentasjon og en gjenskapt javanesisk landsby. Blant gamelaninstrumentene som på denne tiden ble brakt til Frankrike, fantes instrumenter en administrator i Nederlandsk Østindia hadde gitt den franske staten. Flyttingen av instrumenter og fremføringen av musikken var forbundet med kolonistyret og organiseringen av utstillingen. Debussys møte med javanesisk musikk og nye klanger bør derfor også ses i sammenheng med hvordan musikere og instrumenter kom fra en koloni til Paris. Selv etter at klaververket hans ble berømt, fortsatte de javanesiske musikernes tradisjon på egne premisser.

Den javanesiske landsbyen på verdensutstillingen i Paris i 1889.
Den javanesiske landsbyen på verdensutstillingen i Paris i 1889.

I Pagodes kommer gamelanpåvirkningen frem i kvarter og kvinter og i kombinasjonen av toner fra flere registre. Debussy setter sammen resonans i klaverets dype register, gjentatte tonefigurer og bevegelse i det høye registeret. En tonefigur er en kort rekke toner som kan gjentas eller varieres. Klangene han hadde møtt i gamelanensemblet, påvirket et partitur for ett klaver. Ved å la pianisten spille i flere registre med begge hender ga han påvirkningen en konkret form på et annet instrument enn dem som brukes i det javanesiske ensemblet.

Kvelden i Granada og Fallas minnestykke

I det andre stykket, La soirée dans Grenade, står en anvisning om å følge habaneraens bevegelse. Debussy brukte en danserytme i stykket han ga navn etter en spansk by. Han hadde bare tilbrakt én dag i Spania, men den spanske komponisten Manuel de Falla verdsatte verkets spanske preg. Uten å ha foretatt lange reiser for å lære musikken på stedet skrev Debussy altså musikk en spansk kollega kunne kjenne igjen. Den gjentatte danserytmen under tittelen Granada hadde trekk kollegaen gjenkjente som spanske.

Løvegården i Alhambra i Granada, fotografert av Jean Laurent omkring 1865.
Løvegården i Alhambra i Granada, fotografert av Jean Laurent omkring 1865.

I 1920 skrev Falla gitarstykket Homenaje for et særnummer av et tidsskrift til minne om Debussy. Senere laget han selv også en klaverversjon. Mot slutten siterte han musikk fra La soirée dans Grenade. En frase Debussy hadde skrevet for klaver, ble dermed brukt av Falla i et gitarstykke til minne om kollegaen. Minnestykkeprosjektet i tidsskriftet førte til musikk der Debussys melodi kunne spilles igjen som en hyllest. Musikken Falla hadde verdsatt, inngikk nå i hans eget minnestykke og ble bevart i både gitar- og klaverversjon.

Da Debussy forberedte La soirée dans Grenade, brukte han også et tidligere verk av sitt eget. Han bearbeidet musikk fra Lindaraja, som han hadde skrevet for to klaverer. Materiale to pianister opprinnelig skulle fordele mellom seg, fikk nå plass i et verk for soloklaver. Han hadde altså allerede prøvd beslektet musikk med en annen besetning før han skrev stykket med navnet til den spanske byen. I Estampes omarbeidet han materialet og plasserte det etter Pagodes, før siste stykke med franske sanger.

To franske sanger i Jardins sous la pluie

Det tredje stykket, Jardins sous la pluie, inneholder to franske sanger. Debussy brukte melodiene fra Nous n’irons plus au bois og Do, do, l’enfant do. Den første tittelen betyr omtrent «Vi går ikke lenger til skogen», mens den andre er ord man synger for å få et barn til å sove. I et stykke med regn i tittelen brukte han melodier folk sang. Han innarbeidet sangmaterialet i en raskt bevegelig klaversats og avsluttet dermed de tre stykkene med kjent fransk musikk.

Illustrasjon og noter til Nous n’irons plus au bois i en eldre fransk barnesangbok.
Illustrasjon og noter til Nous n’irons plus au bois i en eldre fransk barnesangbok.

Det er mulig at en regnværsdag da Blanche malte Debussys portrett, var en foranledning til komposisjonen. Dette kan likevel ikke bekreftes som verkets tilblivelseshistorie. Uavhengig av denne muligheten brukte Debussy igjen musikk fra sine upubliserte Images fra 1894 i Jardins sous la pluie. Også det tidligere partituret inneholder Nous n’irons plus au bois. Det siste stykket, etter javanesisk musikk og spansk dans, rommer altså både franske sanger og klavermusikk Debussy hadde prøvd ut ni år tidligere.

I det siste stykket fortsetter musikken med sitater fra de franske sangene før den går over til E-dur mot slutten. Man kan sammenligne forandringen med at regnet opphører og solen kommer frem. Denne værbeskrivelsen er en tolkning som knytter verkets tittel til endringen i toneart. Debussy skifter toneart underveis og avslutter i E-dur. Sangsitatene og forandringen i avslutningen tilhører samme stykke. Han satte regn i tittelen, men gjentok ikke den samme musikken helt til slutt.

Forskjellig musikalsk materiale på ett klaver

Når man hører de tre stykkene etter hverandre, kan man sammenligne det ulike materialet Debussy brukte. I Pagodes står påvirkningen fra javanesisk ensemblespill sentralt, i La soirée dans Grenade habaneraen og i Jardins sous la pluie franske sanger. Debussy ga stykkene forskjellige titler og bygget opp musikken på ulike måter. Erfaringen med gamelanklanger, tidligere forsøk med spanskinspirert klavermusikk og barnesanger brukt i eldre partiturer møttes i én samling. Alle tre er skrevet for soloklaver, men materialet og det musikalske forløpet varierer.

Mahinas lunsj- og middagslister inneholder alle de tre stykkene i Estampes med Zoltán Kocsis. Én pianist spiller samtlige, men materialet er forskjellig i hvert stykke. Pagodes bruker intervaller og flere registre påvirket av javanesisk ensemblespill, mens La soirée dans Grenade gjentar habaneraen. I avsluttende Jardins sous la pluie inngår to sanger som ble sunget i Frankrike. Debussy omarbeidet klavermusikk han tidligere hadde skrevet, og fordelte ensemblespillet han hadde hørt på utstillingen, dansen og de kjente sangene mellom tre solostykker.

Musikken hos Mahina

Hos Mahina spiller vi de tre stykkene i Estampes med Zoltán Kocsis. Når man kjenner bakgrunnen for hvordan javanesisk ensemblespill, spansk dans og franske barnesanger ble til klavermusikk, blir det også morsomt å høre forskjellene mellom stykkene.