Andelen veganere og vegetarianere i ulike land

I juli 2026 svarte 5 % av de voksne amerikanerne at de var vegetarianere, og 2 % at de var veganere. Andelen vegetarianere har ligget mellom 4 og 6 % siden 1999. Andelen veganere har ligget mellom 1 og 3 % siden spørsmålet først ble stilt i 2012.

Fra 2023 til 2026 økte andelen vegetarianere og veganere med 1 prosentpoeng hver. Over tid viser tallene tydeligere svingninger innenfor et smalt intervall enn en kraftig vekst. I 2026 var den maksimale feilmarginen for hele utvalget ±4 prosentpoeng ved et konfidensnivå på 95 %.

Det er også forskjeller mellom aldersgruppene. I 2026 var 8 % av yngre voksne vegetarianere, mot 3 % blant personer fra 65 år. Det samlede gjennomsnittet rommer dermed ulike kosthold på tvers av generasjoner.

Undersøkelsen ble gjennomført fra 1. til 19. juli via fasttelefon og mobiltelefon i alle 50 amerikanske delstater og Washington D.C. Vegetarisk og vegansk kost ble undersøkt med hvert sitt spørsmål.

I undersøkelsen fra 2023 var 4 % vegetarianere, 1 % veganere og 3 % pescetarianere. Ytterligere 10 % spiste hovedsakelig vegetarisk, men av og til kjøtt.

Veganere, som utelater alle animalske matvarer, og personer som spiser mindre kjøtt, fremstår som ulike grupper. De som ønsker plantebaserte retter, har altså ikke nødvendigvis et vegansk kosthold.

Undersøkelsen ble gjennomført på nett og med postbesvarelser fra 28. april til 10. juli 2023 blant 5 812 personer fra 16 år. Den omfattet England, Wales og Nord-Irland, men ikke Skottland.

I en landsdekkende indisk undersøkelse med personlige intervjuer i 2019–2020 regnet 39 % av de voksne seg som vegetarianere. Hvis man også tar med dem som unngår bestemte kjøttslag eller lar være å spise kjøtt på bestemte dager, begrenset 81 % kjøttinntaket på en eller annen måte.

Vegetarisk kost er nært knyttet til religion og daglige skikker. I samme undersøkelse varierte andelene betydelig mellom religionene.

Blant jainistene svarte 67 % at de heller ikke spiste rotgrønnsaker, inkludert hvitløk og løk. Dette er et eksempel på at matvalg ikke bare handler om animalske ingredienser, men også om hvilken del av planten som spises.

Undersøkelsen ble gjennomført på 17 språk i 26 delstater og 3 unionsterritorier. Den omfattet 29 999 personer fra 18 år. Deltakerne definerte selv hva vegetarisk betydde, og veganere ble ikke talt separat.

I den tyske undersøkelsen fra 2025 svarte 7 % at de var vegetarianere, 2 % veganere og 37 % fleksitarianere. Fleksitarianere velger ofte plantebasert mat og reduserer kjøttinntaket.

Det var også endringer i kjøp av alternativer til animalske matvarer.

Fra 2020 til 2024 økte den publiserte andelen med 10 prosentpoeng. I 2025 falt den med 5 prosentpoeng fra året før, til 34 %. Dette var fortsatt 5 prosentpoeng høyere enn i 2020. Kjøp av alternativer omfatter også fleksitarianere og personer med et blandet kosthold, ikke bare veganere.

Undersøkelsen i 2025 ble gjennomført på telefon fra 22. mai til 11. juni blant omtrent 1 000 personer fra 14 år.

Resultatene kommer fra en undersøkelse i 2023 med 7 500 deltakere i Østerrike, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Romania, Spania og Storbritannia.

Andelene er avrundet til hele tall og summerer derfor til 101 %.

Blant landene i undersøkelsen hadde Østerrike den høyeste andelen veganere, 5 %, mens Storbritannia hadde den høyeste andelen vegetarianere, 7 %. Dette britiske tallet stammer fra en annen undersøkelse med en annen metode enn matmyndighetenes undersøkelse omtalt tidligere.

Mindre kjøtt og flere plantebaserte alternativer

Mellom 2021 og 2023 var det endringer i hvor mye og hvor ofte folk faktisk spiste ulike matvarer, snarere enn i hva de kalte kostholdet sitt.

Flere oppga at de hadde redusert kjøttinntaket og ofte spiste alternativer, samtidig som færre kalte seg fleksitarianere. Man kan beholde sitt vanlige kosthold og likevel spise mindre kjøtt eller oftere velge plantebaserte retter.

Grunner til å spise mindre kjøtt

I samme undersøkelse fra 2023 oppga 47 % helse som grunn til å redusere animalske matvarer, 29 % miljø og 26 % dyrevelferd. Helse var særlig fremtredende i Romania og Italia, miljø i Danmark og Nederland og dyrevelferd i Tyskland og Nederland.

Belgvekster var også en viktig del av plantebaserte måltider. 66 % av deltakerne spiste dem i det minste av og til, og 53 % ønsket å spise dem oftere.

En undersøkelse blant 20 313 deltakere i nettpaneler i 28 land, gjennomført fra 23. februar til 9. mars 2018, ga følgende resultater.

I denne undersøkelsen var 22 % av deltakerne i India vegetarianere og 19 % veganere. Både spørsmålene og deltakergruppen var annerledes enn i den tidligere omtalte undersøkelsen med personlige intervjuer av voksne, der 39 % var vegetarianere. Undersøkelsen i 28 land omfattet hovedsakelig personer på 18–64 år i Canada og USA og 16–64 år i de øvrige landene. De publiserte andelene var vektet etter land og avrundet. De fem andelene i tabellen summerer til 98 %.

Sør-Korea var også med i undersøkelsen. Det er imidlertid ikke funnet nyere, landsrepresentative tall som kan angi den nåværende andelen veganere og vegetarianere i hele Sør-Korea.

Vegetariske kosthold handler ikke bare om å unngå kjøtt. De skiller seg også etter om meieriprodukter, egg og honning inngår. Inndelingen nedenfor gjelder kostholdet.

Veganisme er et bredere begrep enn kosthold. Det er en filosofi og livsstil som søker å utelukke utnyttelse av og grusomhet mot dyr så langt det er mulig, og omfatter valg i hele hverdagen, blant annet klær og kosmetikk.

Plantebasert kosthold kan bety at man bare spiser plantebaserte matvarer, men brukes også om et kosthold der planter står i sentrum og små mengder animalske matvarer inngår. For matvarer og menyer blir betydningen tydeligere når man undersøker de faktiske ingrediensene.

Kosthold med ytterligere begrensninger på ingredienser og tilberedning

Plantebasert råkost begrenser oppvarming. Fruktarisk kost avgrenser matvarene med vekt på frukt, nøtter og frø, mens hel plantekost bygger på lite bearbeidede plantebaserte matvarer. Disse kostholdene legger altså vekt på bearbeiding og tilberedning i tillegg til om animalske matvarer utelates.

Forskjellen mellom vegetarisk kost og muosinchae

Vegetarisk og vegansk kost skilles fra hverandre med utgangspunkt i animalske matvarer. Muosinchae følger et eget kriterium og unngår bestemte planteingredienser, som vårløk, hvitløk, kinesisk gressløk, dallae og heunggeo. Vegansk mat kan derfor inneholde hvitløk, mens muosinchae ikke nødvendigvis er vegansk; det avhenger av de øvrige ingrediensene.

Bestillingen blir tydeligere hvis du oppgir både navnet på kostholdet og ingrediensene du ikke spiser. Det gjelder ikke bare kjøtt og fisk, men også kraft, fiskesaus, gelatin, meieriprodukter, egg og honning som kan inngå i sauser eller bearbeidede matvarer.

Hvis måltidet må være både vegansk og muosinchae, bør du oppgi begge kravene. Ved allergi må du også oppgi de konkrete ingrediensene og avklare risikoen for krysskontakt via kjøkkenutstyr og arbeidsbenker.

Mahina Vegan Tables offisielle meny beskriver alle retter som 100 % plantebaserte. Den vanlige menyen vises separat fra buddhistisk muosinchae samt nøttefrie og glutenfrie menyer. Her kan du skille mellom retter uten de fem skarpe plantene, nøttefrie retter og glutenfrie retter.

Ved allergi bør du ikke bare støtte deg på menykategoriene. Oppgi ingrediensene du må unngå, og avklar risikoen for krysskontakt med personalet før du bestiller.