I denne artikkelen
- 19.8.1965: Et møte blir til en innspilling
- I denne konserten taler celloen først
- Spenningen i 1. sats oppstår når temaet vender tilbake, ikke bare i tempoet
- De fire satsene belyser det samme minnet i ulikt tempo
- Barbirolli og London Symphony Orchestras historie med verket
- Slik kan ett klassisk verk bli i minnet mellom serveringene
- Fire spørsmål som gjør innspillingen fra 1965 lettere å lytte til
Det korte svaret
Jacqueline du Pré spilte inn Elgars cellokonsert 19.8.1965 i Kingsway Hall i London med London Symphony Orchestra under John Barbirolli. Du Pré var 20 år, og tolkningen hennes ble en innspilling som fortsatt er høyt verdsatt. Ved første lytting er det mer givende å konsentrere seg om øyeblikket da celloen åpner verket med fire akkorder uten en lang orkesterinnledning, og om minnene som vender tilbake gjennom de fire satsene, enn om innspillingens ry.
Tre holdepunkter i denne innspillingen
- På innspillingen fra 1965 spiller Jacqueline du Pré solo, John Barbirolli dirigerer, og London Symphony Orchestra er orkesteret.
- Konserten har fire satser, og celloen trer fram med akkorder allerede i første takt.
- Følg ikke bare de lidenskapelige utbruddene. Lytt også etter når det første temaet vender tilbake, og hvilken retning utvekslingen mellom cello og orkester tar. Da blir strukturen tydeligere.
I dybden
19.8.1965: Et møte blir til en innspilling
Elgars cellokonsert ble spilt inn 19.8.1965 i Kingsway Hall i London. Jacqueline du Pré var solist, John Barbirolli dirigent, og London Symphony Orchestra spilte. Orkesteret regner innspillingen som en av de markante begivenhetene i sin historie i 1965.
Når man kjenner du Prés korte liv, er det lett å høre musikken bare som et varsel om en tragedie. Prøv i stedet å lytte til innspillingen uten først å legge biografien over den. Lytt til hvor langt celloen fører en frase, om melodiens retning bevares etter at musikken har stilnet, og med hvilke mellomrom orkesteret tar imot solistens bevegelser. Da blir de konkrete valgene i tolkningen tydeligere.
I denne konserten taler celloen først
Verket består av fire satser, og første sats begynner Adagio–Moderato. I motsetning til i mange konserter venter ikke solisten på at orkesteret skal bygge opp en lang innledning. Celloen spiller fire bestemte akkorder i første takt, før strykere, klarinetter og horn svarer stille.
Ved første lytting kan du høre etter stillheten som følger akkordene, i stedet for bare kraften i dem. Når solocelloen avslutter en setning, overtar orkesteret rommet, og bratsjen innleder temaet. Fra begynnelsen utfolder verket seg mindre som en kamp mellom solist og orkester enn som et minne som beveger seg mellom flere stemmer.
Spenningen i 1. sats oppstår når temaet vender tilbake, ikke bare i tempoet
Når det første temaet beveger seg fra bratsjen til celloen, endres både register og klang selv om melodien er den samme. Lytt til passasjen der celloen stiger opp i et høyt register, og skill den fra stedet der det rolige åpningstemaet vender tilbake. Da blir det tydelig at 1. sats ikke bare gjentar én stemning.
På du Prés innspilling kan du følge hvor langt en frase strekker seg, i stedet for bare å vurdere styrken i én kort tone. Bestem først hvor den musikalske setningen er på vei, før du vurderer buetrykk og vibrato. Da blir det lettere å sammenligne den lange linjen musikeren har valgt.
De fire satsene belyser det samme minnet i ulikt tempo
Verket følger fire satser: Adagio–Moderato, Lento–Allegro molto, Adagio og Allegro–Moderato–Allegro ma non troppo. Bruk de raske figurene i 2. sats, den lange solomelodien i 3. sats og tilbakekomsten av tidligere materiale i finalesatsen som holdepunkter.
Du trenger ikke analysere alt på én gang. Ved første lytting er det nok å huske skiftene som «tyngde – bevegelse – lang sang – fremdrift og minne». Når en passasje mot slutten kaller frem begynnelsen igjen, kan den nesten 30 minutter lange reisen oppleves som én stor setning som avsluttes.
Barbirolli og London Symphony Orchestras historie med verket
Som ung cellist spilte Barbirolli i London Symphony Orchestra ved urfremføringen av konserten i 1919. 46 år senere dirigerte han det samme orkesteret på innspillingen med du Pré. Verkets første fremføring og platen fra 1965 ble dermed forbundet gjennom én musikers karriere.
Bakgrunnen forteller at dirigenten hadde arbeidet med verkets lange tidsforløp på scenen gjennom mange år. Lytt til hvor lett orkesteret trer tilbake når celloen kommer frem, og hvordan ensemblet gjenvinner tyngde når celloen tar pause.
Slik kan ett klassisk verk bli i minnet mellom serveringene
Klassisk musikk krever ikke at man kan hele bakgrunnen utenat. Hold fast ved én scene som blir hengende igjen i øret: de fire første akkordene, temaet som bratsjen åpner, eller tilbakekomsten mot slutten. Innspillingen fra 1965 har vært elsket i flere tiår. Lytt til selve musikken, og finn ett møte om gangen mellom cello og orkester.
Mahina Vegan Table spiller klassisk musikk i restauranten, og Journalen gir holdepunkter som gjør selve musikken mer levende å lytte til. Vi introduserer langsomt verk og utøvere som kan bli værende i minnet som ettersmaken av et måltid, slik at du neste gang kan høre en ny scene i den samme musikken.
Fire spørsmål som gjør innspillingen fra 1965 lettere å lytte til
- Hvor gammel var Jacqueline du Pré ved innspillingen?
- Hun var 20 år da innspillingen ble gjort i 1965.
- Hvor mange satser har Elgars cellokonsert?
- Den har fire satser. Raske og langsomme satser avløser ikke bare hverandre; tidligere materiale blir gjenkalt og føres med helt frem til slutten.
- Skal jeg høre hele verket fra begynnelsen?
- Nei. Begynn gjerne med åpningen av 1. sats og temaet i bratsjen. Når de er blitt velkjente, kan du utvide til 2., 3. og 4. sats.
- Er denne innspillingen den eneste riktige tolkningen?
- Nei. Det er en viktig historisk innspilling, men ved å sammenligne med andre tolkninger blir det lettere å høre hvor forskjellig tempo, buetrykk og orkesterbalanse kan formes.
Det spilles klassisk musikk under måltidene hos Mahina Vegan Table.
Se besøksinformasjon til Mahina Vegan Table
