Jean-Pierre Rampal: fra medisinstudent til en av det 20. århundrets fremste fløytister

Hvorfor kalles Rampal en representant for fløyten i det 20. århundret?

Jean-Pierre Rampal ble født i Marseille 7.1.1922 og døde i Paris 20.5.2000, 78 år gammel. Han har blitt omtalt som den fremste fløytisten i det 20. århundret og bidro sterkt til at fløyten igjen fikk oppmerksomhet som soloinstrument, ikke bare som en del av orkesteret. Denne virksomheten viser tydelig hvorfor Rampal omtales som en av det 20. århundrets fremste fløytister.

Så sent som på 1950-tallet var det uvanlig at en blåser opptrådte som solist med orkester. Rampal brøt denne barrieren, førte fløyten frem på scenen og banet vei for senere solister. Han bidro til at fløyten igjen ble et bredt elsket klassisk soloinstrument og har blitt omtalt som den første fløytesolisten som samlet et publikum på nivå med piano- og fiolinsolister. Rampals betydning handler derfor om mer enn å være «en berømt fløytist». Han var en pioner som endret størrelsen på scenen og bredden i publikumet en fløytesolist kunne nå.

Rampal virket som fløytist, dirigent og pedagog. Han grunnla den franske blåsekvintetten i 1945 og Paris Baroque Ensemble i 1953. I et intervju med amerikansk allmennkringkasting fra 1969 fortalte Rampal at faren var hans første lærer, og at han fortsatte å studere medisin gjennom skole og universitet samtidig som han spilte fløyte.

Krigstidens Paris var mer enn et bakteppe

I det samme intervjuet fortalte Rampal at han under den tyske okkupasjonen dro til Paris, studerte ved konservatoriet og mottok en pris, før han vendte tilbake til Marseille og fortsatte medisinstudiene. Han forklarte at storbyen Paris på den tiden fremsto som et tryggere valg for ham. Flyttingen under krigen fremskyndet dermed musikkutdanningen hans, men innebar ikke at han straks avbrøt medisinstudiene.

Selv etter at han hadde vunnet en pris ved konservatoriet i Paris, reiste han tilbake til Marseille og gjenopptok medisinstudiene. Den musikalske prestasjonen betydde ikke at universitetslivet straks var over. Det faktiske karriereskiftet kom senere, gjennom den fortsatte konsertvirksomheten.

Konserttilbudene i Paris endret retningen på karrieren

Rampal fortalte at han vendte tilbake til universitetet i Marseille etter krigen, men flyttet igjen da han fikk tilbud om å spille i Paris midt i semesteret. Det han hadde tenkt skulle være et kort opphold i Paris, fortsatte. Han forklarte at han da avbrøt medisinstudiene og fortsatte som musiker. Karrieren hans kan forstås som et resultat ikke bare av lidenskap, men også av utdanning, responsen fra scenen og forbindelser til kolleger.

Han etterlot seg også memoarboken «Music, My Love» om livet og musikken sin. Historien sluttet ikke med én konkurranse eller én plate, men ble en lang karriere der konserter, undervisning og ensemblearbeid lag på lag bygde seg opp.

Han var knyttet til nye verk, ikke bare til det etablerte repertoaret

Paul Arma skrev flere verk for Rampal. Blant dem ble «Suite paysanne hongroise» til i 1952. Det viser at Rampal ikke bare fremførte eldre verk, men også var knyttet til prosessen der samtidige komponister skrev ny musikk for fløyte.

Francis Poulenc ringte Rampal for å fortelle om en ny fløytesonate, og de to urfremførte verket ved Strasbourg-festivalen 18.6.1957. I 1958 fremførte Rampal og pianisten Robert Veyron-Lacroix verket for første gang i USA. Sammen med komponister, pianister og institusjoner ga Rampal ny fløytemusikk flere muligheter til å nå scenen.

Når du lytter til Rampal for første gang

Hvis dette er første gang du hører Rampal, kan du lytte til hvordan fløytemelodien fortsetter i ett åndedrag, i stedet for å forsøke å analysere hele verkets struktur. Legg merke til hvor en lang frase lett skifter retning, og hvor sømløst én tone går over i den neste. Da blir det enklere å kjenne flyten i spillet hans.

Når du er blitt kjent med fløytemelodiens bevegelse, vil du også naturlig høre hvordan akkompagnerende instrumenter som piano, cembalo og harpe beveger seg. Lytt etter stedene der fløyte og akkompagnement stopper eller begynner igjen samtidig, og der det ene instrumentet tar imot den andres melodi og fører den videre. Da trer en musikalsk vev frem som er annerledes enn når du bare hører solomelodien.

Hvis du vil sammenligne med et annet opptak, behold satsen og lydstyrken, og bytt bare ut fremføringen. Én forskjell du faktisk hører, er nok: «litt raskere», «tonen varer lenger» eller «fløyten høres nærmere ut». Det blir en mer interessant sammenligning å sette ord på det du faktisk hører, enn å forsøke å gjette riktig faguttrykk.

Klassiske fortellinger som fortsetter hos Mahina Vegan Table

Mahina Vegan Table spiller klassisk musikk i spiserommet. De rolige melodiene fyller rommet stille uten å forstyrre måltidet eller samtalen.

I dette tidsskriftet presenterer vi etter tur livet til komponister og utøvere bak den klassiske musikken, hvordan et verk ble til og forskjeller i fremføringsmåter. Rampals liv er en fortelling om hvordan scenen og publikumet for et instrument som fløyten kan utvides gjennom én utøver.